Elektrisk strøm ga lys i husene og i gatene og var en ny kraftkilde for industrien. Det første stedet i Bærum som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på Hamang i Sandvika. Det skjedde i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE) som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved Askim via Kristiania, Bærum og Asker til Christiania Portland Cementfabrik i Slemmestad. Sandvika mottok strømmen via en liten transformatorstasjon, Sandvika I, i Brynsveien ved Skytterdalen. (Sandvika var heldig som lå akkurat der overføringslinjen gikk). Stasjonen ble revet i 1953. Den ble da erstattet av den store stasjonen, Sandvika III, vi ser i dag (2024) ved Skytterdalen. (Se mer om flere nye transformatorstasjoner lengre ned på siden).
Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra Bjørnegård til Sjøholmen 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til Stabekk og Blommenholm, og videre til Fornebu i 1906.
Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier Harald Løvenskiold. Bærums Verk hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og Verksgata.
I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i Lomma, med Glitredammen som inntaksmagasin. Dette kraftverket var i drift uavbrutt til 1975. Etter restaurering og utvidelse med en ny turbin, ble stasjonen igjen satt i drift i 1982.
Kraften fra BVE forsynte områdene østover til Kolsås, sørover til Hauger og Vøyenenga, vestover til Horni og nordover til Bærums Verk, Rykkinn og Isi. I 1917 ble nettet utvidet til Staver og Sollihøgda.
Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også Lommedalen, Øverland og Haga tilknyttet.
BVE bygget ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–1939.
Fossum Bruk fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved Grini Mølle. Forsyningsområdet omfattet Fossum og Eiksmarka, Huseby og Sørkedalen.
I 1922 hadde de tre elektrisitetsverkene ca. 3000 abonnenter og industrien tok ut en tredjedel av energien.
En ny og større transformatorstasjon, Sandvika II, ble anlagt på Limtomta ved
Hamang papirfabrikk i 1912. Denne ble frakoblet nettet i 1955.
Behovet for strøm økte i Sandvika, og det ble behov for en enda større transformatorstasjon. Sandvika III sto driftsklar i 1953 ved Skytterdalen, der Sandvika I hadde stått. I 1951 ble den store Hamang transformatorstasjon bygget rett syd for Franzefossanlegget.
I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. Kommunen overtok også Bærum Elektrisitetsverks (BEVs) forsyningsnett.
Bærum Elektrisitetsverk (BEV) startet virksomheten i Finstadgården i Sandvika 1. juli 1955, med verksted på Jar og installasjonsavdeling på Gyssestad. Før dette var strømforsyningen, som vi har sett, privat.
Virksomheten ble ledet av William Straube og flyttet til Brambanigården i 1956. Det var stor etterspørsel etter kraft, med strømrasjonering og utkoblinger vintrene 1956 og 1957. Forbruket økte i takt med de store boligutbyggingene på 1950- og 1960-tallet, og luftstrekk ble fra
1960-årene gradvis skiftet ut med jordkabler. I 1970 fikk beboerne på Sæteren elektrisk strøm som de siste i Bærum.
BEV fikk kraft via Statskraftverkenes transformatorstasjon på Hamang (se nedenfor), egenproduksjon fra kraftverkene i det felles eide Asker og Bærum Kraftselskap (ABK), samt kjøp av mindre kvanta fra Akershus Elektrisitetsverk og tilfeldig kraft over Samkjøringens kraftbørs.
Bærum Kraftselskap (ABK) sikret seg sine første fallrettigheter i Uvdalselva i Numedal i 1957. Første produksjonssted var Vrenga kraftsatasjon i Flesberg i 1960. Dette var første gang Asker og Bærum fikk kraft fra eget verk.
Bærum Elektrisitetsverk (BEV) endret navn til Bærum Elverk i 1974. I 1983 endret Elverket navn til Bærum Energiverk, fordi man ikke lenger bare var opptatt av elkraft. 1994 kom et nytt navneskifte til Bærum Energi AS. En egen fjernvarmeavdeling, forløperen til Bærum Fjernvarme AS, ble etablert i 1986. I forbindelse med utbyggingen av Sandvika vest, valgte Bærum Energiverk å bygge et fjernvarme- og fjernkjøleanlegg som sto klart på Hamang i 1988 (femte bilde ovenfra på siden man kommer til når man klikker på lenken).
Bærum Energiverk fusjonerte med Asker Elverk i 1996 og dannet Energiselskapet Asker og Bærum AS (EAB).
I 1999 ble EAB Produksjon solgt til Steinsfjordens kommunale kraftselskap, senere del av Skagerak Energi AS, med Statskraft som hovedaksjonær.
EAB Omsetning gikk inn i Din Energi AS, som ble overtatt av Hafslund sommeren 1999.
Strømnettet i Bærum ble gradvis utvidet med nye overføringsledninger og nye transformatorstasjoner. Bærum er en del av Oslo og Akershus-regionen, som er Norges største underskuddsregion på kraft. Regionen er helt avhengig av import fra omliggende områder for å dekke sitt kraftbehov. I 2024 var strømnettet under ombygging og oppgradering. Se Statnets Områdeplan Oslo, Akershus og Østfold.
Den nye Hamang transformatorstasjon (se nederste bilde) vil være sentral i det nye strømnettet. Den gamle Hamang transformatorstasjon vil være revet i 2025. Den gamle stasjonstomten vil bli en del av Bærum kommunes boligutviklingsprosjekt "Franzefossbyen". Stasjonen erstattes i 2024 med den nye stasjonen som vil ligger over Bjørnegårdtunnelen som er en del av E16. Nye Hamang transformatorstasjon er viktig for sikker strømforsyning i Asker, Bærum og Oslo og vil gi økt kapasitet når hele hovedstrømnettet i regionen på sikt oppgraderes fra 300 kV til 420 kV.
Andre viktige transformatorstasjoner i strømnettet i Bærum er (2024):
Bærum transformatorstasjon (Gamle Ringeriksvei 120)
Jar transformatorstasjon (Vollsveien 31)
Fornebu (Koksa) transformatorstasjon (Oksenøyveien 15). Ny Oksenøya transformatorstasjon er under arbeid (2024). Stasjonen ligger mellom Snarøyveien og Rolfsbuktveien.
Det finnes for øvrig flere mindre transformatorstasjoner i Bærum.
I dag (2024) går det en luftledning mellom Hamang og Smestad transformatorstasjoner. Denne ledningen må erstattes med en ny forbindelse for å møte den forventede forbruksveksten og dermed trygge strømforsyningen i Stor-Oslo.
Statnett søkte om konsesjon for både luftledning og kabel. 30. august 2021 ga NVE Statnett konsesjon for bygging og drift av en ca. 12 km lang luftledning mellom Hamang og Smestad. NVE mottok 360 klager på vedtaket. Energidepartementet har behandlet klagesaken og vedtatt at Statnetts 420 kV-forbindelse skal bygges som et kabelanlegg i grøft fra Hamang transformatorstasjon til Hagabråten og tunnel fra Hagabråten til Smestad transformatorstasjon.
Kilder:
Myhre, Jan Eivind (1982). Asker og Bærums historie. Bærum 1840–1980. Universitetsforlaget
Lokalhistoriewiki (OM Energiselskapet Asker og Bærum)
Lokalhistoriewiki (OM Bærum Energiverk)
Statnett (om ny Hamangstasjon)
Statnett (om ny Hamangstasjon)
Statnett (Områdeplan Oslo, Akershus og Østfold)
Statnett (Om ny forbindelse Hamang-Bærum-Smestad)
Statnett (Om Bærum transformatorstasjon)
