Elektrisiteten kommer
Elektrisk strøm ga lys i husene og i gatene og var en ny kraftkilde for industrien. Det første stedet i Bærum som fikk elektrisk lys, var Feriehjemmet på Hamang i Sandvika. Det skjedde i september 1904. Kraften kom fra AS Glommens Træsliberies Elektricitetsværk (GTE) som året før hadde anlagt en 90 km lang overføringslinje fra sin kraftstasjon på Kykkelsrud ved Askim via Kristiania, Bærum og Asker til Christiania Portland Cementfabrik i Slemmestad. Bærums første elektriske veibelysning ble tent på strekningen fra Bjørnegård til Sjøholmen 15. mars 1905. Samme år ble Glommens fordelingsnett i Bærum utvidet til Stabekk og Blommenholm, og videre til Fornebu i 1906.
Også to andre private elektrisitetsverk leverte strøm i Bærum, begge i regi av godseier Harald Løvenskiold. Bærums Verk hadde hatt elektrisk lys til eget bruk siden 1893, da det ble installert en turbin og utstyr til å belyse støperiet og verkstedet, hovedbygningen og Verksgata. I 1915 bygde Bærums Verks Elektrisitetsverk (BVE) ut Hammarfallet, senere kalt Spikerbrukfallet, i Lomma, med Glitredammen som inntaksmagasin. Dette kraftverket var i drift uavbrutt til 1975. Etter restaurering og utvidelse med en ny turbin, ble stasjonen igjen satt i drift i 1982.
Kraften fra BVE forsynte områdene østover til Kolsås, sørover til Hauger og Vøyenenga, vestover til Horni og nordover til Bærums Verk, Rykkinn og Isi. I 1917 ble nettet utvidet til Staver og Sollihøgda.
Da det ble anlagt en ny kraftstasjon ved Aurevann i 1918, ble også Lommedalen, Øverland og Haga tilknyttet.
BVE bygget ut til sammen ni kraftstasjoner langs Lomma i løpet av perioden 1915–1939.
Fossum Bruk fikk elektrisk lys i 1913, takket være en liten generator som var koblet til sagturbinen. Stasjonen ble utvidet i 1914, og Løvenskiold begynte å selge kraft. I 1917 åpnet en ny kraftstasjon ved Grini Mølle. Forsyningsområdet omfattet Fossum og Eiksmarka, Huseby og Sørkedalen.
I 1922 hadde de tre elektrisitetsverkene ca. 3000 abonnenter og industrien tok ut en tredjedel av energien.
I 1947 ble det inngått en avtale som sikret at kommunen overtok GTEs forsyningsnett med samtlige transformatorstasjoner i Bærum. kommunen overtok også Bærum Elektrisitetsverks (BEVs) forsyningsnett. Bærum Elektrisitetsverk (BEV) startet sin virksomhet i Finstadgården i Sandvika i 1955. De fikk kraft via Statskraftverkenes transformatorstasjon på Hamang, egenproduksjon fra kraftverkene i det felles eide Asker og Bærum Kraftselskap, samt kjøp av mindre kvanta fra Akershus Elektrisitetsverk og tilfeldig kraft over Samkjøringens kraftbørs.
Bærum Elektrisitetsverk (BEV) endret navn til Bærum Elverk i 1974. I 1983 endret Elverket navn til Bærum Energiverk, fordi man ikke lenger bare var opptatt av elkraft. 1994 kom et nytt navneskifte til Bærum Energi AS. En egen fjernvarmeavdeling, forløperen til Bærum Fjernvarme AS, ble etablert i 1986. I forbindelse med utbyggingen av Sandvika vest, valgte Bærum Energiverk å bygge et fjernvarme- og fjernkjøleanlegg som sto klart på Hamang i 1988 (femte bilde ovenfra på siden man kommer til når man klikker på lenken).
Bærum Energiverk fusjonerte med Asker Elverk i 1996 og dannet Energiselskapet Asker og Bærum AS (EAB).